 |
| UNE Photos flickr.com |
Hvorfor er det så vanskelig å finne på noe "akkurat nå" ?
Det finnes et hav av fortellinger,aktiviteter og leker for barn. Vi leser om dem og leker dem. Men av og til kommer jeg ikke på noen..
 |
| Olli Henze flickr.com |
Sæbø skriver i boken "Drama i barnehagen" om mange leker og improvisasjoner. Vi kan herme etter hverandre, både i mimikk av følelser og bevegelser (Sæbø, 2012, s.122). Lyder kan lages til en historie og til bilder og fortellinger kan lages sammen med barna ut i fra impulsive opplevelser (Sæbø, 2012, s.130). Hun kommer med så og si ferdigspikret opplegg til meg som barnehagelærer. Det eneste jeg trenger å gjøre er å ikke følge oppskriften slavisk, men ha rom for spontanitet, improvisjasjon og tørre å la barna påvirke hvilke valg jeg tar og hvordan historien blir fortalt. Jeg må kjenne barna "mine", tørre å prøve, erfare hvor mye som bør planlegges og være klar for å endre planene / improvisere der og da ut i fra hvilke assosiasjoner og improvisasjoner barna bidrar med " der og da".
 |
| Oliver Schmidt flickr.com |
 |
| Arfi flickr.com |
Kanskje det er derfor det er vanskelig å komme på noe bra der og da? Det kan føles som at det beste for meg er å ha alt planlagt og ut i fra å "kjenne stoffet" kan jeg improvisere. Men når jeg "ikke har noe i sekken min" er det vanskelig å spinne videre på barnas ideer, assosiasjoner og fantasi. Improviasjon og lek har åpenhet og eksprimentering som hovedfellestrekk (Sæbø, 2012, s.117). Å være åpen og klar for eksprimentering kan føre til søl. Er jeg klar for det? Er det greit å ikke alltid lykkes ?
For å fortelle historier om ting, spontant, trenger en god fantasi. En må tørre å eksprimentere og en må være god på å lyve..
 |
| Sofi flickr.com |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar