Barn eller baby ? Barnehage for mor eller barn?

Kjære politikere, med kunnskapsmenister 

Torbjørn Røe Isaksen i front.

Med hvilken faglig tyngde begrunnes tidlig barnehagestart ? 
Hva er det små barn trenger? Trygghet. De trenger trygghet for å utvikle seg. La oss ikke gjøre barnehage til et sted som finnes på grunn av voksne eller på grunn av likestilling. Hvem er barnehage for ? Barna. Den nye generasjonen. Hva er det vi setter på spill og til en viss grad forsker på og satser på at går bra? Barnas utvikling og fremtid. 

Randi Deuro flickr.com

La oss ikke lenger sette foreldrene på sidelinjen i danningen av barna sine. Foreldrene er (i de aller fleste tilfeller ) best for barna sine. Ja, pedagoger er gode. De er profesjonelle. Kjærlige profesjonelle  som kan mye om barn. Men de er få og de er ikke foreldrene. Små barn på ned til 10 måneder (hvis det ikke heller skal kalles babyer ?) trenger foreldrene sine. De trenger trygget.  Er det lagt til rette for at babyer kan få trygghet i barnehagen?  Jeg nevner bare voksentetthet som er en av mine brannfakler…

gabi menashe flickr.com

Et barn på 10 måneder vil jeg påstå er en baby. Trenger en trekke frem mer en Bowlby sin tilknytningsteori…? Har vi noe å slå gjennom regelen for 10mndbaby-bhg med?
Det er den neste generasjonen det er snakk om. Ikke ta en forhastede avgjørelse fordi noen foreldre ikke vet at det ikke er det beste for barna sine at de begynner i barnehage før de er et år. Vi må gjøre foreldre trygge på seg selv og finne muligheter for gode løsninger for foreldre og barn kan være sammen. Barnet, og spesielt babyen, trenger mor og far !

Kjære politikere. Snakk mye med og mer med mange fagpersonell før dere tar en beslutning ! Det er mange som bryr seg om de minste i samfunnet.. Ikke gjør noen forhastede valg før valget er mer gjennomtenkt. At noen foreldre roper høyt og vil tidlig ut i jobb kan ikke være grunnlaget for et slik stor avgjørelse for den nye generasjonen og de sin fremtid ! 

Og kjære media ! Please ikke skriv artikler el som gjør at det ser ut som denne loven allerede har gått igjennom… 

(Vil du være med å ta ansvar for barna ? Si din mening til politikerne ved å gå inn på linken https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2470673/ ) 

Nå må dere sitte fint !

Endelig sitter alle barna på sin plass i samlingstunden. Jeg tar forsiktig opp gitaren og begynner å synge. Ikke før jeg har tatt første akkorden reiser det første barnet seg opp, etterfulgt av Ole og Mia. Jeg legger gitaren ned og sier med litt streng stemme «nå må dere sitte fint!"

Rick Filipkowski

«Helhetlig» er stikkordet en må huske på i en slik setting. Barns uttrykksmåte er helhetlig. De skiller ikke mellom følelser, kropp og det kognitive (Sæther & Angelo, 2011, s.69). Alt er vevd sammen, barnet er ett. Det er helt. Det tørr å kjenne på, eller rettere sagt det er skapt helt. Det ene fører med seg det andre. Vist, som henviser til filosofen Merleau- Ponty mener at inntrykk og uttrykk er vevd sammen og som springer ut i fra Merleau-Ponty som sier at kroppen er et uttrykk (Sæther & Angelo, 2011, s.73) Mitt ønske er at vi ikke prøver å skille musikk, kropp, inntrykk og uttrykk. 

Abe Kleinfeld

Ved å uttrykke seg gjennom kroppen skapes det en samhandling, et fellesskap mellom barna (Sæther & Angelo, 2011, s.72). De er sammen med kroppene sine. Vi kan se det i eksempelet når en reiser seg, blir andre med. Gjerne uten å selv synge, men de er i musikken (Sæther & Angelo, 2011, s.75). Barnet er ett med musikken, en trenger ikke alltid ord. En kan ofte se toddlere neie eller gynge til musikken, mer en å synge med ord (Sæther & Angelo, 2011, s.72). Dette forklarer Løkken at kalles persepsjonens fenomenologi og har sitt utspring fra filosofen Merleau-Ponty (Sæther & Angelo, 2011, s.72). Det betyr at barnas utgangspunkt i musikken er sanselighet, opplevelsen og kroppen (Sæther & Angelo, 2011, s.72). 

Litteraturliste

Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2012). Barnet og Musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget. 

" Jeg kan ikke synge - jeg er ikke musikalsk"

Det er mange som sier at de ikke er muslikalske. Hva mener en med det? Brandstrøms definisjon på musikalitet  deles inn i to retninger. Relativistiske retninger og absolutte retninger (Sæther & Angelo, 2011, s.45). Ut i fra mitt perspektiv ser det ut som mange nordmenn holder seg til en av de to retningene, oftes de absolutte. Da blir musikaliteten forbehold noen få og en får et snevert syn på musikalitet. Da er en enten musikalsk eller ikke. Jeg vil påstå nordmenn går glipp av en hel del masse ved å gå og tro på løgn om at «jeg ikke er musikalsk». Branstrøms relativistiske retninger er bredere (Sæther & Angelo, 2011, s.45). Den handler om at alle kan ha glede av og med musikk. Gleden musikken gir oss individuelt og sammen med andre, sidestilles med de som kan spille et instrument eller fem. Ut i fra Mursells tenkning er musikk typisk menneskelig og har alt med å være menneske å gjøre (Sæther & Angelo, 2011, s.51).

Shawn Carpenter

Musikalitet påvirker alle sidene i livet. Det er en måte å være på , som Marstal sier (Sæther & Angelo, s.61). Vi må tørre å la kunsten, som inneholder musikk, dans og maleri, påvirke oss. La musikken, som Marstal mener, være måten vi uttrykker oss på, kommuniserer på og måten vi lever på (Sæther & Angelo, 2011, s.46). Jeg spør meg selv, vet vi det og tørr vi det? Lar vi det musiske menneske inni oss komme ut? Tørr vi å uttrykke oss med annet en ord? Kanskje gjennom sang og kropp slik at det ser litt merkelig ut hvis en begynner å tenke? Har vi lagt det fra oss fra vi var små barn? For rammeplanen sier at barn skal få lov til å uttrykke seg kroppslig og språklig (Kulturdepartementet, 2006).

Heideggers begrep «stemthet» kan knyttes sammen med Sterns begrep «inntoning». I musikken skjer det noen mellommenneskelig. Vi må tune oss inn på hverandre. Grunntonen, stemningen må lyttes til i barnet, og vi inntoner oss på dens stemning og tone. Det skjer noe i det samspillet. Aspeli henviser til Bjørkvold (Bjørkvold, J.R., 1998, s.38)  som sier at identitet formes i relasjoner med andre mennesker (Aspeli, 1996, s.39).

Ut i fra Blackings syn på musikk er musikkens hovedmål å lage fellesopplevelser for mennesker. Dette er med på å utvikle selvforståelse og ansvarsfølelse i hver enkelt menneske. Musikk sitt hovedmål er i følge Blacking å lage felles opplevelser som fører oss sammen og rundt samme kultur og samfunn (Sæther & Angelo, 2011, s. 57). Musikken vi velger å synge og spille sier noe om hvem vi er og hvor vi kommer ifra (Sæther & Angelo, 2011, s.56). Dette sier rammeplanen 3,3 at barnehagen skal bidra med gjennom sitt arbeid med kunst, kultur og kreativitet slik at barna «.. styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2006, s.36).

Marina del Castell

Mitt ønske er at ingen skal la andres forventninger eller prestasjonspress frarøve musikkgleden vi kan ha individuelt og sammen med andre. Denne tanken om at det bare er noen som er eller har anlegg for å være musikalske kommer fra Seashores tenkning om at musikalitet er arvet og bare forbeholdt noen (Sæther & Angelo, 2011, s.48). Ut i fra Brandstrøms teori ser denne tenkningen bare halve bildet. Vi ser bare de absolutte retningene av musikalitet, ikke de relativistiske (Sæther & Angelo, 2011, s.45).  

Litteraturliste

Aspeli, W. (1996). Fortell fortell! fortelling som drivkraft i lek og samspill. Pedagogisk Forum

Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Departementet.

Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2012). Barnet og Musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget. 

En barnehagelærer må være en ekspert på å lyve

UNE Photos flickr.com

Hvorfor er det så vanskelig å finne på noe "akkurat nå" ?

Det finnes et hav av fortellinger,aktiviteter og leker for barn. Vi leser om dem og leker dem. Men av og til kommer jeg ikke på noen..

Olli Henze flickr.com

Sæbø skriver i boken "Drama i barnehagen" om mange leker og improvisasjoner. Vi kan herme etter hverandre, både i mimikk av følelser og bevegelser (Sæbø, 2012, s.122). Lyder kan lages til en historie og til bilder og fortellinger kan lages sammen med barna ut i fra impulsive opplevelser (Sæbø, 2012, s.130). Hun kommer med så og si ferdigspikret opplegg til meg som barnehagelærer. Det eneste jeg trenger å gjøre er å ikke følge oppskriften slavisk, men ha rom for spontanitet, improvisjasjon og tørre å la barna påvirke hvilke valg jeg tar og hvordan historien blir fortalt. Jeg må kjenne barna "mine", tørre å prøve, erfare hvor mye som bør planlegges og være klar for å endre planene / improvisere der og da ut i fra hvilke assosiasjoner og improvisasjoner barna bidrar med " der og da".

Oliver Schmidt flickr.com

Arfi flickr.com

Kanskje det er derfor det er vanskelig å komme på noe bra der og da? Det kan føles som at det beste for meg er å ha alt planlagt og ut i fra å "kjenne stoffet" kan jeg improvisere. Men når jeg "ikke har noe i sekken min" er det vanskelig å spinne videre på barnas ideer, assosiasjoner og fantasi. Improviasjon og lek har åpenhet og eksprimentering som hovedfellestrekk (Sæbø, 2012, s.117). Å være åpen og klar for eksprimentering kan føre til søl. Er jeg klar for det? Er det greit å ikke alltid lykkes ?

For å fortelle historier om ting, spontant, trenger en god fantasi. En må tørre å eksprimentere og en må være god på å lyve..

Sofi flickr.com

Kreativitet - JAAAAA !

Jeg er inspirert etter å ha lest Erik Lerdahl sin bok " Slagkraft". Han skriver så bra om kreativitet !

Kreativitet er en muskel som kan øves opp. Kreativitet kommer fra de latinske ordene "creare" og "creatus", som handler om å skape noe nytt (Lerdahl E., 2007, s. 21-22).

Bilde: Jarle Refsnes (flickr.com) 

"Kreativitet forutsetter en holdning preget av nysgjerrighet, åpenhet, fleksibilitet, lekenhet, evne til å våge  å feile samt det å kunne ha tilliti til seg selv og andre." (Lerdahl E., 2007, s. 21).

Han snakker om at "Selvsensur er en av de viktigste hindringene for kreativitet" (Lerdahl E., 2007, s. 25). Og med dette tror jeg han begynner å "touche" en nerve i mange av oss... Vi begynner å evaluere og sensurere oss selv i idemyldringen av nye ting, ideer og assosiasjoner midt i prosessen. Det stopper prosessen ! La det komme... Om det er noen av assosiasjonene som er litt "feil" - so what !? De assosiasjonene kan føre til ideer som blir veldig rett ! - eller ideer som blir enda mer feil (Lerdahl E., 2007, s. 25).

Ideer som er feil eller går dunken er ikke verdens undergang. Vi, og det inkluderer meg også, må tørre å ikke ta oss selv så høytidelig.. Feil er ikke fiasko men det kan være kilde til nyttige erfaringer sier Lerdahl (Lerdahl E., 2007, s. 25). Vi må tørre å gi litt "f" og legge tilsides ordentlighet og forventninger vi tror andre har til oss og forventinger omgivelsene faktisk har til oss (Lerdahl E., 2007, s. 35). Hvem får egentlig lov til å definere hvem du og jeg er? Hva er rett og galt? Hva er en god ide og hva er en dårlig? (jo, det finnes gode og dårlige ideer, men noen ganger kan en dårlig ide hjelpe til å finne en god løsning)

Bilde: Diana Robinson (flickr.com)

Lerdahl skriver og at vi må se på oss selv som mer fri en det vi normalt føler og oppfører oss som (Lerdahl E., 2007, s. 35). Og som jeg har hørt noen andre si "La ikke hjerte bli grepet av angst..."

Kreativitet former og utvikler oss som mennesker sier Lerdahl. Vi må tørre å utsette oss for å være sårbare. La oss ta av masken av usikkerhet og manien av å ha kontroll og la oss være lekne (Lerdahl E., 2007, s. 37).

Bilde: Jake Kitchener (flickr.com)

Frykten for å dumme seg ut og ikke ha det riktige svaret kan gå å legge seg spør du meg.. (Lerdahl E., 2007, s. 37).













Kilde
Lerdahl, E. (2007). Slagkraft: Håndbok i ideutvikling. Oslo: Gyldendal akademisk. (S. 21-37)

På vei til å bli barnehagelærer

Kanskje jeg skal legge ut litt av det jeg tenker og mener rundt det vi lærer på Universitetet.. Jeg skal da bli en seriøs barnehagelærer....