torsdag 28. januar 2016

Nå må dere sitte fint !

Endelig sitter alle barna på sin plass i samlingstunden. Jeg tar forsiktig opp gitaren og begynner å synge. Ikke før jeg har tatt første akkorden reiser det første barnet seg opp, etterfulgt av Ole og Mia. Jeg legger gitaren ned og sier med litt streng stemme «nå må dere sitte fint!"

Rick Filipkowski
«Helhetlig» er stikkordet en må huske på i en slik setting. Barns uttrykksmåte er helhetlig. De skiller ikke mellom følelser, kropp og det kognitive (Sæther & Angelo, 2011, s.69). Alt er vevd sammen, barnet er ett. Det er helt. Det tørr å kjenne på, eller rettere sagt det er skapt helt. Det ene fører med seg det andre. Vist, som henviser til filosofen Merleau- Ponty mener at inntrykk og uttrykk er vevd sammen og som springer ut i fra Merleau-Ponty som sier at kroppen er et uttrykk (Sæther & Angelo, 2011, s.73) Mitt ønske er at vi ikke prøver å skille musikk, kropp, inntrykk og uttrykk. 

Abe Kleinfeld
Ved å uttrykke seg gjennom kroppen skapes det en samhandling, et fellesskap mellom barna (Sæther & Angelo, 2011, s.72). De er sammen med kroppene sine. Vi kan se det i eksempelet når en reiser seg, blir andre med. Gjerne uten å selv synge, men de er i musikken (Sæther & Angelo, 2011, s.75). Barnet er ett med musikken, en trenger ikke alltid ord. En kan ofte se toddlere neie eller gynge til musikken, mer en å synge med ord (Sæther & Angelo, 2011, s.72). Dette forklarer Løkken at kalles persepsjonens fenomenologi og har sitt utspring fra filosofen Merleau-Ponty (Sæther & Angelo, 2011, s.72). Det betyr at barnas utgangspunkt i musikken er sanselighet, opplevelsen og kroppen (Sæther & Angelo, 2011, s.72). 





Litteraturliste

Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2012). Barnet og Musikken: Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter. Oslo: Universitetsforlaget. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar